torsdag 4. juni 2015

Spenningskurve og slutten på boka


4) Skriv et innlegg om spenningskurven i boka.



Pelle og Proffen finner ut at en medelev i nabolaget ved navn "Filla", har begynt å vanke sammen med en kar i en lett gjenkjennelig grønn Porsche. Ved en tilfeldighet oppdager Pelle og Proffen den samme Porschen i en villa i Bærum. Det viser seg at i det samme huset bor enkefrue Kroghlien, leder av organisasjonen " Mot farget innvandring".

Pelle og Proffen blir overbevist om at de står ovenfor et spor som på en eller annen måte fører tilbake til tagninga på skolegården. De bestemmer seg for å finne ut av hva som egentlig foregår og starter sin egen private etterforskning. Dette blir et slags vendepunkt i boka der hovedpersonene virkelig går inn for å etterforske. 

Det viser seg etter hvert at "Norske kjemper" vil ta i bruk mer drastiske metoder enn spraymaling og slagord i kampen for et "hvitt" Norge. Ved å spionere på "Filla", havner de to detektivene i en kjeller på Grunerløkka, hvor organisasjonen har sine møter. Her finner Pelle og Proffen navnelister på medlemmer av "Norske kjemper". De får også med seg en del meget interessante opplysninger, blant annet at det skal skje noe på Liholds hytte i Nordmarka. Ved hjelp av et kart finner de ut at Liholds hytte ligger noen kilometer nord for Sognsvann.. Pelle og Proffen bestemmer seg for å dra på "telttur" i marka.

I nærheten av hytta finner guttene tre sekker som inneholder maskingevær, sprengstoff og ammunisjon. I det de skal dra for å tilkalle politiet, dukker en ikke ukjent person opp; eieren av den grønne Porschen. Pelle og Proffen blir oppdaget og tatt til fange i kjelleren på hytta. Aktivistene har tenkt å ta livet av dem fordi de sitter inne med altfor mange opplysninger, som lett ville sendt dem alle i fengsel.

Handlingen forvandles helt da og enda et vendepunkt er et faktum da "Filla" kommer dem til unnsetning. Han hjelper Pelle slik at han får løpt etter hjelp.

Det hele ender med at aktivistene i "Norske kjemper" havner bak lås og slå; "Filla" går fri. Han reddet jo tross alt livet til de to unge detektivene fra Torshov.


5) Hvordan var slutten?  Var den som forventa? Hvorfor /Hvorfor ikke?

Jeg synes slutten var helt som forventet og bygd opp med stemningen i boka. I en typisk ungdomsbok som dette er, måtte bare spenningen være helt bygd opp på slutten og de "gode" måtte vinne. Norske kjemper havner bak lås og slå og hovedpersonene blir heltene. Selve boka er forholdsvis lett lest, ikke alt for lang og med en skriftstørrelse som bør passe en ungdom.

Temaet i boka -  Ingvar Ambjørnsen har valgt et svært aktuelt tema i boka, nemlig rasisme. At boka i første rekke er ment som en appell til ungdommer gjør at temaet straks blir ekstra aktuelt, med tanke på at det er i denne alderen de unge som oftest blir trukket inn i ulike miljøer. 


tirsdag 7. april 2015

Person- og miljøskildring

Jeg leser boka Pelle og Proffen "kjempene faller", av Ingvar Ambjørnsen.
Til nå er jeg godt i gang med boka som handler om de to bestevennene prøver så godt de kan og stoppe de rasistiske og nazistiske gruppene som tar over byen deres.

1) Starten

Boka starter midt i en handling med de to hovedpersonen Pelle og hans bestevenn Proffen oppdager at rasistiske og nazistiske grupper prøver å ta over skolen deres. Pelle blir først introdusert i starten, men Pelle, som er jeg-person i boka, presenterer sin egen familie etter et par sider i boka og forteller om de og deres leilighet i Oslo.

2) Personbeskrivelser

Pelle som er "jeg-personen", introduseres med så detaljer og litt fakta etterhvert som han introduserer de andre personene i boka i løpet av de første sidene. Bipersonen Gøran introdusert som broren til Proffen, og jobber til daglig i dagbladet. Han skal vise seg å bli en viktig brikke for de to kompisene senere i boka. For å bli kjent med hovedpersonen i denne boka må man ta til seg all informasjon man får om han, og sette sammen brikkene etterhvert.

3) Miljøskildringer 

Handlingen utspiller seg i ungdomsmiljøet på Grunerløkka og på Torshov i Oslo, og i det litt mer fine strøket i Bærum. Dette er en skikkelig storby handling som etter hvert ender opp i Nordmarka utenfor Oslo.



Ingar Ambjørnsen har en helt egen måte å skrive på og dette er et virkemiddel i seg selv. Språket han bruker er helt spesielt og funker som et godt virkemiddel. Ambjørnsen bruker også blant annet miljø, valg av hovedpersoner og tematikk for å engasjere leserne sine.




søndag 4. januar 2015

Ferdig med boka!

Dødslekene var en god leseopplevelse, som holdt på spenningen hele veien.

Katniss,  lever i Stollen, en del av Distrikt 12. Vi befinner oss langt inn i fremtiden og Nord Amerika er delt inn i distrikter med Capitol som maktsentrum. Som straff for tidligere oppvigleri arrangerer Capitol hvert år Dødslekene: en jente og en gutt fra hvert distrikt blir trukket ut for å kjempe mot hverandre og flere andre tributter i en konkurranse hvor alt handler om å drepe og å overleve. Den siste gjenværende vinner og er sikret et liv i luksus. Dødslekene blir overført på TV til alle distriktene. 

Da søsteren til seksten år gamle Katniss, Prim, blir trukket ut for å delta tilbyr Katniss seg å ta hennes plass. Peeta, sønn av den lokale bakeren, blir også trukket ut og sammen må de reise til Capitol for å kjempe fort sitt liv. Konkurransen er urettferdig. De rikeste distriktene har kandidater som har trent hele sitt liv for å delta i Dødslekene. Men Peeta og teamet bak ham og Katniss har en plan...

Suzanne Collins har skapt en spennende verden gjennom boka. Katniss er en godt tegnet heltinne; hun er ikke en-dimensjonal men har flere sider. Hun utvikler seg også ganske kraftig gjennom serien. Det er tydelig at forfatteren ønsker at vår sympati skal ligge hos henne. De gangene Katniss begår et drap i Dødslekene, blir dette presentert for oss som den siste utvei. Det er ikke noe hun gjør ut fra en sadistisk glede i motsetning til flere andre av hennes konkurrenter.

Som så mange tenåringsserier, har også denne et kjærlighetstriangel. Det synes jeg fungerer greit i denne boken, vi holdes konstant i spenning mht hvem som tenker og føler hva, og det skaper mer intensitet i handlingen. Men ikke så mye at det overskygger andre aspekter.